Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Nehemias
Kapittul 4
123 45678910111213
1 Ti n Sanballat frtti, at vit laau mrin, tendraist vreii hansara; fkandi ilt kom hann, og hann speirak Jdarnar
2 og segi, so brur hansara og herflki Samaria hoyrdu: "Hvat er ta, i Jdarnir, hasi veslavttini, havast at! Skulu teir sleppa at gera slkt! Skulu teir sleppa at ofra! Teir munnu fara at fullfra verki dag! Teir munnu fara at blsa lv steinarnar hesum eyrdungum, hast teir eru brendir!"
3 Og Tobias Ammonitur, sum hj honum st, segi: "Lat teir byggja, sum teir vilja! Bert ein revur loypur upp steinvegg teirra, rvur hann hann niur!"
4 Gud okkara! Hoyr, hvussu vit eru hair! Lat spott teirra falla aftur teirra egna hvd, og lat teir vera haar sum fangar fremmandum landi!
5 Fjal ikki misger teirra, og lat synd teirra ikki vera tstrikaa fyri sjn Tni! T teir eggjau Teg til vreii, og ta so teir, i byggja, hoyrdu.
6 Vit hildu so fram at laa mrin, og allur mrurin var gjrdur liugur upp helvt - og flki var hugagott arbeiinum.
7 Men ti Sanballat og Tobias og Arabarar, Ammonitar og Asdoditar hoyrdu, at fram gekk vi umvling mra Jersalems, og at liini fru at vera upplaa, kom gvuliga ilt teir.
8 Og teir svru seg allir saman um at koma og herja Jersalem og fora flkinum arbeiinum.
9 Men vit bu til Gud okkara, og vit settu vakt mti teimum dag og ntt, av tta fyri teimum.
10 Jdarnir sgdu n: "Teir, i bera, orka ikki longur - eyrdungarnir eru ov strir - vit komast ikki t fyri at laa mrin!"
11 Og fggindar okkara sgdu: "Teir skulu ongum vita av og einki vara, fyrrenn vit standa mitt millum teirra og hgga teir niur og soleiis gera enda verkinum!"
12 Vi ta at n Jdarnir, sum vru grannar teirra, komu r llum ttum og sgdu vi okkum ikki undir tggju ferir: "Tit mugu koma aftur til okkara!"
13 so lt eg flki standa teimum lgstu stunum aftan fyri mrin, teimum opnu plssunum; har lt eg teir standa eftir ttum teirra, vi svrum, spjtum og bogum teirra.
14 Og ti eg hevi kanna teir, steig eg fram og segi vi strmenninar og yvirmenninar og hitt flki: "Ikki skulu tit rast teir! Minnist Harran, hin stra og giliga, og berjist fyri brur, synir og dtur tykkara, fyri konur og hs tykkara!"
15 Ti fggindar okkara hoyrdu, at vit hvdu fingi ta at vita, og at Gud hevi gjrt r teirra til einkis, fru vit allir aftur til mrin, hvr til arbeii stt.
16 Men fr t degi tkst bert helvtin av tnarum mnum vi arbeii; hin helvtin st har vi spjtum, skjldum, bogum og brynjum snum, og hvdingarnir stu aftan fyri allar Judamenn.
17 Teir, i laau upp mrin, og teir, i lgdu seg og bru byrar, gjrdu arbeii stt vi arari hondini og hildu spjti hini;
18 allir teir, i laau, vru gyrdir vi svri um lendarnar, mean teir arbeiddu, og hornblsarin st hj mr.
19 Og eg segi vi teir stru og yvirmenninar og hitt flki: "Arbeii er strt og vtt um, og vit eru spjaddir mrinum, hvr langt fr rum;
20 har sum tit n hoyra horni lja, hagar skulu tit savnast um okkum; Gud okkara skal berjast fyri okkum!"
21 Soleiis gjrdu vit n arbeii okkara; helvtin av flkinum helt spjtunum - fr t ta lsti av morgni, inntil stjrnurnar fru at sggjast.
22 Um somu t segi eg eisini vi flki: "Hvr maur skal vi tnara snum vera um nttina Jersalem, so vit kunnu hava teir til vakt um nttina og til arbeiis um dagin!"
23 Og eg og brur mnir, tnarar mnir og vaktin, i vi mr fylgdi - eingin av okkum fr r klunum; hvr maur hevi hj sr spjt stt og vatn.