Leita Bbliuni
Vka leiting        Leitihjlp





       Nggja Testamenti        Gamla Testamenti
Gamla Testamenti
Nehemias
Kapittul 13
123456789101112 13
1 Sama dag var lisi upp fyri flkinum r Msebk, og henni fanst skriva, at hvrki Ammonitur ella Mabitur nakrant mtti sleppa samkomu Guds
2 - aftur fyri at teir komu ikki mti sraelsmonnum vi breyi og vatni, men leigau Bileam mti teimum at bija ilt yvir teir; t vendi Gud okkara illbnina signing.
3 Ti teir hoyrdu ta, sum lgini st, skiltu teir ll fremmand r srael.
4 Men naka framman undan hesum hevi Eljasib prestur, sum settur var yvir kmurini hsi Guds okkara, og sum var nrskyldur vi Tobias,
5 lati gjrt honum til har strt kamar, har sum teir ur hvdu goymt matofri, roykilsi, ltini og tggjundina av korni, vni og olju - ta, i Levitarnir, sangararnir og duravaktararnir eftir lgini ttu at fa - og somuleiis hinar heilgu gvur til prestarnar.
6 Men mean alt hetta var gjrt, var eg ikki Jersalem; t anna og tratinda ri i Artaxerxes bbelskongur sat vi stri, var eg komin aftur til kong. Men ti ein t var gingin, ba eg kong um loyvi at fara avsta aftur;
7 og ti eg kom til Jersalem, fekk eg at sggja hetta illa, i Eljasib hevi gjrt fyri Tobiasar skuld, at hann hevi gjrt honum kamar til forgrum hss Guds.
8 Hetta dmdi mr gvuliga illa; eg blakai allar hslutir Tobiasar t r kamarinum
9 og segi vi teir at reinsa kmurini; sani lt eg aftur bera inn hagar ltini, i hoyrdu til hs Guds, og matofri og roykilsi.
10 Eg fekk eisini at vita, at Levitarnir hvdu ikki fingi ta, i teir skuldu hava, og at t allir Levitarnir og sangararnir, sum skuldu vera tnastuni, vru rmdir, t hagar sum jr teirra l.
11 T setti eg at yvirmonnunum og spurdi teir, hv hs Guds var gloymt, og eg stevndi Levitunum saman og setti teir, har sum teir ttu at vera.
12 Og alt Juda frdi inn goymslurnar tggjundina av korni, vni og olju.
13 Yvir goymslurnar setti eg Selemja prest, Zadok, hin skriftlrda, og Pedaja, ein av Levitunum; og Hanan, son Zakkur, son Mattanja, setti eg til at ganga teimum til handa; t hesir vru hildnir at vera ltandi. Teir skuldu n bta t til brur snar.
14 - Minst mr hetta, Gud mn, og strika ikki t krleiksgerirnar, i eg havi gjrt fyri hs Guds mns og tnastuna har!
15 Um hesa somu tina s eg Juda, hvussu menn tru vnpersuna sabbat, og arar s eg fra kornbundi til hs og leggja tey eslini, somuleiis vn, vnber, fikur og alskyns vrur - og hvussu hetta var flutt til Jersalem sabbat. Teir minti eg, tann dagin teir seldu hesar matvrur.
16 Eisini menn r Trus, sum hvdu bsett seg har, komu vi fiski og alskyns vrum og seldu Jdunum ta sabbat, og ta Jersalem.
17 Eg setti t at teimum stru Juda og segi vi teir: "Hvussu ber ta til, at tit bera tykkum so illa at og vanhalga sabbatin?
18 Hevur ikki Gud okkara lati alla hesa vanlukku komi yvir okkum og yvir henda b, aftur fyri at fedrar tykkara bru seg so at! Og so draga tit enn strri vreii oman yvir srael vi at vanhalga sabbatin!"
19 Og vi ta sama sum myrkt fr at vera portrum Jersalems undan sabbatinum, gav eg bo um at steingja portrini og ikki lata tey upp aftur, fyrrenn sabbaturin var at enda. Eg setti nakrar av tnarum mnum at halda vakt vi portrini og segi: "Ongar vrur skulu flytast inn sabbat!"
20 Keypmenninir og teir, i seldu alskyns vrur, stegau t einar tvr ferir uttan fyri Jersalem alla nttina.
21 T gav eg teimum varing og segi vi teir: "Hv eru tit alla nttina uttan fyri mrin? Gera tit so uppaftur, leggi eg hond tykkum!" - Eftir hetta komu teir ikki longur sabbat.
22 Levitunum gav eg bo um at reinsa seg og koma og halda vakt vi portrini, so sabbaturin kundi vera hildin heilagur. - Minst mr eisini hetta, Gud mn, og ger vi meg eftir stru ni og miskunn Tni!
23 Samtis s eg eisini Jdarnar, i hvdu tiki sr asdoditiskar, ammonitiskar og mabitiskar kvinnur til konur;
24 av brnum teirra tosai helvtin asdoditiskt ella tungumli hj einum av hinum flkunum - jdiskt dugdu tey ikki.
25 T setti eg at teimum og bannai teimum, ja, summar av teimum sl og roytti eg; og eg lt teir svrja um Gud og segi: "Tit mugu ikki geva sonum teirra dtur tykkara, ei heldur taka sonum tykkara ella tykkum sjlvum dtur teirra til konur!
26 Var ta ikki hesum, Slomo sraelskongur syndai! Millum tey mongu flk var eingin kongur sum hann; hann var elskaur av Gudi snum, og Gud setti hann til kong yvir llum srael; men um ta so var hann, villleiddu hinar fremmandu kvinnurnar hann til synd!
27 Og n skulu vit fa at hoyra um tykkum, at tit hava gjrt alt hetta svra misbrot og veri Gudi okkara trgvir vi at taka fremmandar kvinnur til konur!"
28 Ein sonur Jjada, son Eljasib hvusprest, var dtturmaur Sanballat Horonit; eg rak hann t burt fr mr.
29 Minst teimum ta, Gud mn, at teir hava vanrt prestadmi og sttmla prestadmisins og Levitanna!
30 So reinsai eg teir fr llum fremmandum; og eg fyriskrivai, hvat prestarnir og Levitarnir hvdu at ansa eftir, hvr arbeii snum,
31 og hvussu viaofri skuldi latast, ta tina i sett var, og eisini frumgrurin. - Minst mr hetta, Gud mn, og rokna mr ta til ga!